brolegging – Store norske leksikon (original) (raw)

Brolegging er et dekke av stein (brostein), eventuelt av tre, som kan brukes på veier, gater, fortau og plasser. Den klassiske brolegging består av hugd stein med rektangulær eller kvadratisk form som settes i sand på et fast underlag. Rektangulær stein settes slik at det dannes linje- og diagonalforband. Kvadratisk stein (chausséstein) settes i bueforband eller andre mønstre.

Brolegging blir ikke lenger brukt som ordinært veidekke, men blir nå mer brukt av estetiske hensyn for å danne mønstre med form og farge, og dels av praktiske grunner på spesielle gatepartier, fotgjengerområder og plasser. Mosaikklignende mønstre kan fremheves ved bruk av stein i ulike farger. Betongstein og heller brukes stadig mer som brolegging på fotgjengerområder, i forretningsstrøk og parker.

Brolegging er kjent siden oldtiden som dekke på veier og plasser, for eksempel på Via Appia.