bunsenbrenner – Store norske leksikon (original) (raw)
Bunsenbrenner er en gassbrenner som brukes i kjemiske laboratorier. I en bunsenbrenner blandes lysgass med luft før den antennes, så flammen blir fargeløs og meget varm.
Faktaboks
Uttale
b_u_nsenbrenner, b_o_nsenbrenner
Bunsenbrenneren består av et rør som er åpent i begge ender. Gass ledes inn gjennom en trang dyse nederst i røret og river luft med seg. Blandingen antennes ved rørets øvre åpning.
Virkemåte
Blandingsforholdet tilpasses ved å regulere begge tilførslene. Ved for mye gass blir flammen gul og soter, fordi forbrenningen er ufullstendig. Ved for mye luft kan forbrenningshastigheten bli så stor at gassen antennes inne i brenneren, og flammen «slår tilbake». Ved riktig tilpassing, et blandingsforhold av luft/gass på 3:1, har flammen en indre del hvor forbrenningen er ufullstendig og temperaturen rundt 1500 °C, og en ytre del hvor luft føres til utenfra slik at forbrenningen blir fullstendig. Temperaturen er der rundt 1800 °C.
Bunsenbrenneren har samme virkemåte som en vannstrålepumpe.
Historikk
Bunsenbrenneren er oppkalt etter professor Robert Bunsen i Heidelberg. Den bygger på tidligere gassbrennere konstruert av Michael Faraday og ble videreutviklet av Bunsens laboratorieassistent Peter Desaga i 1855.