byrett – Store norske leksikon (original) (raw)
Byrett, inntil 1. januar 2002 betegnelse på den domstol som i byene pådømte straffesaker og sivile saker i første instans. I enkelte mindre byer og der domstolen ikke var lokalisert til en by, ble domstolen i første instans betegnet herredsrett.
Den første byrett som ble opprettet, var Christiania byrett i 1866. Den gangen eksisterte det en egen lov om Christiania byrett, som lenge var den eneste byrett i Norge. Rettsmøtene ble kalt ting. Dommerne hadde tittelen assessor og brukte uniform. Tre spesialdomstoler, politiretten, brannretten og tukthusretten, ble avskaffet da byretten begynte sitt virke.
Bergen byrett begynte sin virksomhet i 1900. Loven om Christiania byrett ble opphevet 1. juli 1927. På dette tidspunktet var det bare fire byer som hadde byrett, men etter hvert fikk alle byer sin byrett.
Alle by- og herredsrettene skiftet navn til tingretter i 2002.