celesta – Store norske leksikon (original) (raw)
En celesta produsert i Tyskland
Av Ringve Musikkmuseum.
Lisens:Begrenset gjenbruk
Celesta er et klaverinstrument med stålstaver og resonatorer istedenfor strenger. Instrumentet ble oppfunnet og patentert 1886 av Auguste og Alphonse Mustel i Paris. Omfanget er c1–c5, men noteres en oktav lavere. Celestaen har en myk, sølvklar klang, og ble introdusert i orkesteret av blant andre Pjotr Tsjajkovskij, Richard Strauss, Giacom Puccini og Gustave Charpentier.
Faktaboks
Uttale
tʃelˈesta