cembalo – Store norske leksikon (original) (raw)

Cembalo er et klaverinstrument. Ved siden av klavikord var det det viktigste klaverinstrument på 1400–1700-tallet. På cembalo, som gjerne har samme form som et flygel, blir strengene knipset med små lærtagger eller fjærer som står i forbindelse med tangentene. Tonestyrken kan ikke reguleres ved anslaget. På større instrumenter finnes to manualer og registertrekk eller pedaler som bevirker at en eller flere strenger knipses eller at klangfargen endres (dempes av filt).

Faktaboks

Uttale

tʃˈembalå, no. uttale ʃˈembalo

Også kjent som

italiensk clavicembalo, fransk clavecin, engelsk harpsichord

Omkring 1800 måtte cembalo vike plassen for hammerklaveret, som hadde rikere dynamiske muligheter. På 1900-tallet har cembaloen fått en renessanse. Komponister som Francis Poulenc og Manuel de Falla har komponert for instrumentet.