census – Store norske leksikon (original) (raw)

Census betyr folketelling, opprinnelig i Romerriket; se censorer.

Faktaboks

Uttale

s_e_nsus

Etymologi

latin

Ordet census er avledet av censere, 'vurdere, bedømme, verdsette'. Herav kommer betydningen verdsetting, for eksempel etter inntekt eller lignende. Utøvelsen av borgerlige rettigheter var tradisjonelt vært bundet til census, det vil si til iligning av en viss formue eller inntekt. Se stemmerett.

I Storbritannia og Nord-Amerika er census den offisielle betegnelsen for folketelling.