chelater – Store norske leksikon (original) (raw)

Chelater er en gruppe kjemiske forbindelser hvor et flerverdig metall-ion er bundet til to forskjellige funksjonelle kjemiske grupper i et større molekylion. Noen eksempler på forbindelser som danner chelater er 1,2-diaminetan (forkortet med en som ligand i komplekser), NH2·(CH2)2·NH2, og EDTA.

Faktaboks

Etymologi

av gresk ‘hov’

Også kjent som

kelater, chelatkomplekser

Chelatkomplekser kalles ofte indre komplekser. De er mer stabile enn komplekser med enkle ligander. Makrosykliske chelater er mest stabile.

Noen kjente chelatkomplekser fra naturen er klorofyll og hemoglobin. Planterøtter utskiller et chelaterende stoff som danner chelatkomplekser med kalsiumioner og jernioner som er lett resorberbare for plantene.

Bruk av chelater er meget viktig innen biokjemi, medisin, miljøkjemi og kjemisk analyse. For eksempel benyttes utvalgte chelater til å uskadeliggjøre metallioner av blant annet beryllium, kvikksølv og plutonium ved forgiftning ved at ioner spesifikt bindes til chelatet og ikke til kroppens proteiner.