cladding – Store norske leksikon (original) (raw)

Cladding, prosess for å belegge ett metall med et annet. Metodene som brukes er valsing eller eksplosjonssveising. Gjennom cladding oppnår man en kombinasjon av styrke ved det belagte metallet og forbedrede overflateegenskaper (spesielt korrosjonsmotstand) ved belegget, eventuelt også lav pris.

Eksempler på cladding er belegging av stålplater med rustfritt stål, titan og aluminium til trykkbeholdere og til fremstilling av rør for bruk i kjemisk industri, og belegging av herdbare aluminiumlegeringer med renaluminium for bruk i fly.