cockney – Store norske leksikon (original) (raw)
Cockney er en folkelig London-dialekt av engelsk. Ordet brukes også om innfødte londonere, tidligere ofte brukt nedsettende om folk fra lavere samfunnslag som i språk og manerer ble ansett for vulgære.
Det er mange varianter og avskygninger av cockney-dialekten både regionalt og sosialt. Det som skiller cockney fra standardengelsk vil oftest også være å finne i dialekter utenfor London.
Kjennetegnende for cockney er for eksempel _åi-_lignende uttale av diftongen ai i ord som time, likeledes _ai-_uttale av diftongen ei i ord som rain, plate. Bortfall av h i fremlyd er vanlig, og mellom vokaler erstattes t med stemmebåndslukke, såkalt glottal stop (glottal plosiv).
I litteraturen er den slagferdige cockney representert ved blant annet Eliza Doolittle i George Bernard Shaws skuespill Pygmalion (1913).