coil – Store norske leksikon (original) (raw)

Coil

Coil

Eksempel på hvordan coilene kan stå over tennpluggene.

Coil er et viktig element i bilens tenningsanlegg. Coilen har til oppgave å avgi høyspent spenning til tennpluggene slik at en kraftig gnist kan hoppe over en avstand på cirka én millimeter på tennpluggen inne i forbrenningskammeret. Gnisten antenner bensin–luft-blandingen i motoren.

Faktaboks

Uttale

kåil

Etymologi

engelsk ‘kveil, rull’

Også kjent som

induksjonsspole, tennspole

Oppbygging

Coilen består av en primærspole og en sekundærspole som er viklet rundt en stålkjerne. Når tenningsbryteren er påslått og tenningsanleggets kontaktfunksjon er ledende, vil det flyte strøm gjennom primærspolen. Coilen produserer et svært kraftig magnetfelt som står lagret så lenge det flyter en strøm i primærspolen. I tenningsøyeblikket brytes strømgjennomgangen i primærspolen, og magnetfeltet kollapser. Når magnetfeltet kollapser induseres en kraftig spenning i sekundærspolen som leder en høy spenning (cirka 15000–25000 volt) til tennpluggen som antenner bensin–luft-blandingen.

I nyere biler sitter det en sensor som registrerer veivakselens rotasjon og posisjon og sender denne informasjonen til motorstyringen (ECM). ECM bruker informasjonen til å bryte eller skape jording for primærspolen.

Dagens bensinbiler har som oftest en coil per sylinder for å skape en bedre forbrenning i motoren og redusere skadelige utslipp.

Coil

Skisse over coilens plassering i tenningsanlegget i eldre biler. Et stiftesett med bryterkontakter bryter kretsen i primærspolen, jorder primærkretsen eller bryter jordingen.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer