cup – Store norske leksikon (original) (raw)
Cup er et konkurransesystem etter utslagsmetoden, hvor bare vinneren av en kamp går videre i konkurransen, som avsluttes med en cupfinale mellom to. Cupmetoden er mest brukt i fotballturneringer og andre lagspill, men også i individuelle idretter som tennis. I seriesystemet spiller alle mot alle.
Faktaboks
Uttale
kʌp, norsk utt. køp
engelsk ‘beger’, samme ord som norske ‘kopp’
Cup er også en betegnelse på pokalpremie i idrett, som regel vandrepokal, men brukes og om selve pokalkonkurransen.