døde språk – Store norske leksikon (original) (raw)
Døde språk eller utdødde språk er språk som ikke lenger brukes som morsmål av noen gruppe mennesker.
Ordet brukes særlig om språk som ikke lenger brukes som dagligspråk i et samfunn, men som er kjent gjennom skriftlig overlevering og som noen ganger kan brukes som talespråk for visse formål. Noen eksempler er latin, gammelgresk og sanskrit.
I mange slike tilfeller kan det virke misvisende å kalle språket dødt, som i eksempelet med latin. Latin snakkes fremdeles i verden under betegnelsen romanske språk. Men fordi latin hadde et skriftspråk som ble vanlig å fortsette å bruke nokså uendra i visse sammenhenger, kaller man det dødt.
Et språk kan også dø ut når det samfunnet som taler det, forsvinner, eller når samfunnet blir utsatt for omfattende kulturell og materiell påvirkning fra et annet samfunn. Dette skjedde for eksempel med det romanske språket dalmatisk, hvis siste taler døde i 1898. Ettersom det finnes lite skriftlig materiale på dalmatisk, er dette språket nå helt utdødd.