demografisk overgang – Store norske leksikon (original) (raw)
Demografisk overgang. I det første stadiet er både fødsels- og dødsratene høye og befolkningsveksten er lav. I neste stadium avtar dødsratene mens fødselsratene opprettholdes og befolkningen øker raskt. Gjennom tredje stadium avtar også fødselsratene og gir en lavere befolkningsvekst. I det fjerde stadium er både fødsels- og dødsratene lave og den naturlige tilvekst er også lav.
Demografisk overgang er en endring fra en situasjon med både høy fødselsrate (fruktbarhet) og høy dødsrate (dødelighet) til en situasjon med både lav fødselsrate og lav dødsrate. I begge stadiene er befolkningsveksten lav, mens overgangen vanligvis gir høy befolkningsvekst. Overgangen er typisk for befolkningsutviklingen i land som har blitt industrialisert.
Faktaboks
Også kjent som
demografisk transisjon, engelsk demographic transition
Den demografiske overgang er en viktig modell i demografi (befolkningslære).
Fire faser
Norges demografiske overgang.
Demografisk overgang beskrives vanligvis i fire faser eller stadier.
- I første fase er det høy dødelighet og høy fruktbarhet, slik situasjonen var i Norge fram til 1800-tallet.
- I andre fase synker dødeligheten, mens fruktbarheten fortsatt er høy. Dermed fødes det langt flere enn det dør, og befolkningsveksten stiger.
- I tredje fase synker også fruktbarheten. Folketallet fortsetter å øke, men veksten avtar etter hvert som fruktbarheten blir lavere.
- I den fjerde fasen er både dødeligheten og fruktbarheten relativt lav, og dermed har vi ikke lenger høy befolkningsvekst.
De fire fasene beskriver godt hvordan befolkningsutviklingen har vært de siste hundreårene i en rekke land. I rike land begynte overgangen tidligere og gikk langsommere. I fattigere land begynte overgangen senere og har gått raskere. En del fattige land, særlig i Afrika, har ikke avsluttet den demografiske overgangen og har fortsatt relativ høy fruktbarhet og høy vekst i folketallet.
Høy vekst i folketallet kan skje selv om gjennomsnittlig fruktbarhet per kvinne (samlet fruktbarhetstall) er blitt relativt lavt, dersom fruktbarheten tidligere har vært høy. Det henger sammen med at store barnekull av kvinner kommer inn i aldre da det er vanlig å få barn. Selv om hver av dem ikke får så mange barn, gjør det store antallet kvinner at antall fødte barn likevel kan bli høyt. Dette omtales som demografisk treghet.
Beskrivende – og forutsigende?
Mange befolkningsforskere har forsøkt å formulere de regelmessighetene som den demografiske overgangen representerer, både som en deskriptiv (beskrivende) og en prediktiv (forutsigende) modell. Svært mange lands befolkningshistorie har passet inn i den deskriptive modellen. Modellen har også vært brukt til å forutsi den videre befolkningsutviklingen i et land som ikke har vært gjennom alle fasene i modellen. Men det har vært uenighet om hvor nyttig og rimelig det er å sammenligne befolkningsutviklingen i fattige land i dag med Europa for hundre år siden. Det har vært hevdet at land i sør, særlig i Afrika, har andre kulturelle og økonomiske erfaringer, og at det ikke er sikkert at alle kommer til å følge overgangsmodellen. Likevel er det en generell trend også i verdens fattigere land at fruktbarheten har sunket betydelig de siste tiårene.
En femte fase?
Det har også blitt foreslått en femte fase i den demografiske overgang, der fruktbarheten er lavere enn dødeligheten (og fødselsraten er lavere enn dødsraten). Det innebærer en sterk aldring av befolkningen, og dersom man ikke har netto innvandring, betyr det at folketallet synker. Det er stor usikkerhet rundt en slik eventuell femte fase. Særlig er det knyttet usikkerhet til hvordan fruktbarheten vil utvikle seg framover. Det er ikke opplagt at antall fødte i en befolkning vil stabiliseres på akkurat samme nivå som antall døde; nivået på antall fødte kan bli både høyere og lavere.
Den andre demografiske overgang
Siden midten av 1980-årene har også begrepet The second demographic transition (den andre demografiske overgang) blitt brukt for å forklare moderne endringer i fruktbarhets- og familiemønstre, med utsettelse av ekteskap, lav fruktbarhet og alternative former for partnerskap og foreldreskap, slik mange europeiske land har opplevd de siste tiårene.