demper – musikk – Store norske leksikon (original) (raw)
En demper er en innretning til å stanse eller å modifisere lydsvingningene i et musikkinstrument. Dette oppnås ved å plassere noe inntil den delen av instrumentet der lyden kommer fra, for eksempel strengene på en fiolin eller innsiden av røret på en trompet.
I klaver brukes filtdempere, som løftes når tangentene anslås og faller ned på strengene når tangentene slippes. Disse demperne settes ut av funksjon ved at man trykker ned høyre pedal, fortepedalen.
Venstre pedal på et flygel forskyver anslagsmekanismen så hammerne bare treffer en del av strengekoret og klangen blir svakere. Det samme oppnås på et piano ved at hammerne bringes nærmere strengene.
På strykeinstrumenter plasseres en kamformet demper med dobbelt rekke tenner på stolen. Klangen blir da nasal og tilsløret. På messinginstrumenter stikkes en hul og pæreformet demper inn i sjallstykket. Trommer dempes med hånden eller med et stykke tøy, filt, teip eller liknende.