det alminnelige prestedømme – Store norske leksikon (original) (raw)
Det alminnelige prestedømme er et teologisk uttrykk for at alle troende er prester som ikke trenger noen geistlige mellommenn til å representere seg for Gud (1. Petersbrev kapittel 2, vers 5 og 9). Tanken om alle troendes alminnelige prestedømme er spesielt utviklet i Luthers skrift til den kristne adel fra 1520. Ifølge Luther er alle døpte prester. Han opphevet dermed det formelle skiller mellom prester og lekfolk og mente at alle har et religiøst ansvar.