diamantboring – Store norske leksikon (original) (raw)
Diamantboring, fjellboreteknikk basert på at en borekrone forsynt med en krans av grove industridiamanter sliper seg vei gjennom fjellet.
Faktaboks
Uttale
diamˈantboring
Også kjent som
kjerneboring
Borekronen er hul og rørformet, og sliper ut et ringspor. Sylinderen innenfor, kjerneprøven, trekkes opp med boret og gir informasjon om bergarten. Under boreprosessen drives diamantborkronen rundt mens den presses hardt ned. Borevæske er nødvendig for å bringe det avvirkede materialet, borkaksen, opp av hullet.
Diamantboring brukes ved fjellboring i forbindelse med vannboring, geologiske undersøkelser, utvinning av jordvarme og utvinning av petroleum i harde bergarter.