dikromater – Store norske leksikon (original) (raw)
Dikromater er kjemiske forbindelser som inneholder dikromat(VI)-ionet, som har kjemisk formel Cr2O72-. Natriumdikromat, kaliumdikromat og flere andre dikromater er lett løselige i vann.
Faktaboks
Uttale
dikromˈater
Dikromat er i kjemisk likevekt med kromat, og likevekten avhenger av vannets surhetsgrad, som måles i pH. Dikromater og løsninger i vann av dem har en rødgul farge og virker sterkt oksiderende.
Dikromater brukes som oksidasjonsmiddel, som middel mot korrosjon og til fremstilling av fargepigmenter. Stoffet har vist seg å ha en karcinogen (kreftfremkallende) effekt, og brukes derfor mye mindre enn før.