diptykon – Store norske leksikon (original) (raw)
Diptykon er en todelt billedfremstilling som innholdsmessig er knyttet sammen og danner et hele, for eksempel som alterutsmykning.
Faktaboks
fra gresk diptykhon (nøytrum entall), også diptykha (deltia) (nøytrum flertall) 'dobbelt sammenlagte (skrifttavler)'
Historikk
I romersk tid ble diptykon brukt av konsuler og andre øvrighetspersoner når de skulle overta sitt embete. De var ofte dekorert med portrett og navn.
Fra 300-tallet evt. ble diptykon benyttet i den kristne kirken. På den voksbelagte innsiden skrev man med en metallgriffel opp navnene på dem det skulle leses messe for. Tavlene kunne være av tre eller elfenben, av og til av gull eller sølv. De hadde ofte rik figural og ornamental utskjæring og danner ofte et godt dateringsmateriale for tidens kunst og kulturhistorie.