direktiv – Store norske leksikon (original) (raw)
Direktiv betyr retningslinje(r), veiledning, forskrift, instruks som angir hvilket oppdrag som skal løses og i hovedtrekk hvordan det skal gjøres. Militært brukes direktiv i stedet for ordre når forholdene er uklare eller kan ventes å endre seg under løsning av oppdraget.
Faktaboks
Uttale
direktˈiv
I EU er direktiv en rettsakt som er bindende for medlemsstatene, men som først blir bindende i forhold til borgerne når staten har vedtatt lovgivning som reflekterer direktivet. Dette står i motsetning til forordninger som er bindende for borgerne og medlemsstatene når de er vedtatt i EU.
Direktiv brukes også som navn på rommelige reglementariske bestemmelser som skal tjene til veiledning for hvordan en situasjon skal møtes, for eksempel taktiske direktiver. Direktiv gir mer plass for initiativ, personlig oppfatning, variasjon i lokale forhold med mer enn et reglement.
Som adjektiv betyr direktiv 'retnings-, som er retningsavhengig'.