diskant – Store norske leksikon (original) (raw)

Diskant er den øverste delen av vårt toneomfang. Begrepet brukes også om øverste stemme, sopranen, i blandet korsats og om øverste halvdel av klaviaturet. I instrumentfamilier er diskant en betegnelse for det instrument som har høyest stemning, for eksempel diskantfiolin.