dissens – Store norske leksikon (original) (raw)
Dissens er en uttalelse eller dom som skiller seg fra flertallets. Dissens betyr også meningsforskjell.
Faktaboks
Uttale
dissˈens
fra latin dissensus, til dissentire, se dissentere
Innen juss er dissens uenighet mellom dommerne om domsresultatet.
Mindretallets oppfatning i en avstemning kalles dissens eller dissenterende votum.
Hvis man tar dissens i en sak, gir man uttrykk for uenighet i beslutningen som er blitt tatt.