distriktshøgskole – Store norske leksikon (original) (raw)

Distriktshøgskole var en type høyere utdanningsinstitusjon i det såkalte regionale høgskolesystemet i perioden 1969–1994. I 1994 ble distriktshøgskolene, i likhet med de øvrige høgskolene i det regionale høgskolesystemet, integrert i de 26 nye statlige høgskolene.

Faktaboks

Også kjent som

distriktshøyskole

Historikk

Distriktshøgskolene var et resultat av arbeidet i den såkalte Videreutdanningskomiteen (Ottosen-komiteen) 1965–1970 og fulgt opp av statsråd Kjell Bondevik. De første distriktshøgskolene ble opprettet i 1969 i Stavanger, Molde og Kristiansand.

Hensikten med de nye høgskolene var i første rekke å gi korte, yrkesrettede utdanningsalternativer til de lange universitetsstudiene og imøtekomme behovet for nye typer utdanning på nasjonalt og regionalt nivå. Voksenopplæring var også ment som en viktig oppgave for skolene. Etter hvert gav de også atskillig tradisjonell universitetsundervisning på grunn- og mellomfagsnivå.

Fra starten fikk den økonomisk-administrative linjen en sterk posisjon ved skolene. Distriktshøgskolene utviklet også ulike faglige tyngdepunkter. Rogaland distriktshøgskole tilbød ingeniørstudium med petroleumsteknologi, Telemark distriktshøgskole studium i natur- og miljøvern, kulturarbeid og idrett, Oppland distriktshøgskole satset på samfunnsfag med spesialitet innen reiseliv, Nordland distriktshøgskole hadde fiskerifagstudium og Møre og Romsdal distriktshøgskole studium i media og journalistikk.

Fullført eksamen fra de 2- og 3-årige studiene ved distriktshøgskolene gav tittelen høgskolekandidat. Studier fra distriktshøgskolene kunne kombineres med utdanning fra andre høyere utdanningsinstitusjoner og f.eks. inngå i en cand.mag.-grad.

Distriktshøgskolene

Sammen med andre regionale høgskoler ble distriktshøgskolene i 1994 omorganisert til 26 nye statlige høgskoler.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer