djembe – Store norske leksikon (original) (raw)

Djembe er en tromme som er utbredt blant flere folkegrupper i Vest-Afrika. Den har sin opprinnelse blant mandingo-folkene, der den har en sentral plass i tradisjonell musikk og dans. Djembe brukes også i vestafrikansk populærmusikk og i flere musikksjangere i Europa og andre deler av verden.

Faktaboks

Også kjent som

jembe, yembe

En djembe består av et uthult stykke tre formet som et beger. Den har et trommeskinn fra geit som holdes på plass av en stor jernring. Skinnet strammes med nylonrep som går mellom denne ringen og en mindre ring lenger ned på trommen. Det lages i dag også djember av glassfiber, med mekanisk stemming og syntetisk skinn.

Djembe spilles med hendene, med en slagteknikk som gir stor variasjon i klang og dynamikk. I de afrikanske tradisjonene utnyttes dette i virtuost solospill. I Vest-Afrika spilles djembe oftest i ensembler sammen med en eller to sylindriske tofellstrommer kalt dundun.

Interessen for djembe spredte seg internasjonalt fra 1950-tallet, ikke minst takket være suksessen til nasjonale dansegrupper som Les Ballets Africains fra Guinea.

I de nordiske landene har djembe blitt et utbredt instrument i musikkundervisning og musikalsk praksis i skoler og barnehager.