doktorgrad – Store norske leksikon (original) (raw)

Doktorgrad er den høyeste akademiske graden som kan oppnås ved universitet eller høyskole. I dag er det kun titlene ph.d., også skrevet PhD (kort for tittelen philosophiae doctor) og dr.philos. (kort for tittelen doctor philosophiae) som tildeles for levert doktorgrad.

Krav for doktorgrad

Ph.d. gis til de som får akseptert doktorgraden etter et treårig doktorgradsløp ved en høyere utdanningsinstitusjon. Løpet gjennomføres ofte over fire år kombinert med 25 prosent andre oppgaver. Dr.philos. gis til de som leverer doktorgrad uten å ha tatt del i et slikt program.

Selv om kravene til doktorgraden varierer fra land til land og i noen grad også fra fag til fag, er graden uttrykk for den høyeste forskerutdanning som institusjonene tildeler.

Avhandling, prøveforelesning og disputas

For å oppnå doktorgraden i Norge må en kandidat (doktoranden) legge frem doktoravhandling, som er en vitenskapelig avhandling. Den skal forsvares i en disputas overfor to offisielle opponenter og opponenter som måtte melde seg fra salen. Det siste kalles ex auditorio.

I tillegg må doktoranden holde en prøveforelesning over et oppgitt emne knyttet til doktoravhandlingens tema. På grunnlag av innstillingen fra en sakkyndig bedømmelseskomité, prøveforelesningen og disputasen avgjør institusjonen om doktoranden kan kreeres til doktor. Selve kreeringen foregår under en doktorpromosjon, som regel i store fellesseremonier etter disputas.

Forskerutdanning

Historisk sett var siktemålet med doktorgraden å dekke universitetenes egne behov for lærerkrefter. I nyere tid er dette siktemålet utvidet til også å dekke et voksende behov for kvalifiserte forskere ved forskningsinstitutter utenfor universiteter og høyskoler, i næringslivet og offentlige etater.

Æresdoktorat

Universitetene har også rett til å utnevne æresdoktorer (doctor honoris causa, forkortet dr.h.c.). Det skjer gjerne i forbindelse med spesielle anledninger, jubileer og liknende. En æresdoktorgrad kan også tildeles som anerkjennelse for ikke-akademisk innsats.

Verdighetstegn

Doktorringen brukes i Norge som verdighetstegnet for personer som har avlagt doktorgraden, men har ingen rituell funksjon ved doktorpromosjonen slik den opprinnelig hadde. I andre land brukes også hatter, sverd og kapper. Også i Norge finnes en historisk tradisjon fra 1800-tallet for bruk av doktorhatt ved doktorpromosjonen, men denne gikk tidlig ut av bruk.

Doktorgrader som ikke lenger tildeles ved norske universiteter og høyskoler

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer