dressur – Store norske leksikon (original) (raw)
Dressur er opplæring av dyr, særlig hest og hund, ved hjelp av psykologisk innsikt til å utføre bestemte handlinger på bestemte tegn.
Faktaboks
av tysk, fra fransk ‘gjøre i stand, ordne’
Dressur av hest tar særlig sikte på å lære den opp til ridedyr. Hjelpemidler er kjærtegn og mat; tegnene gis ved hjelp av ben, tyngde og tøyler. En dressurrytter skal beherske hesten i alle gangarter og i alle situasjoner.
Uttrykket brukes fortsatt om hunder, men erstattes stadig oftere av «oppdragelse» og «utdannelse».