drivaksel – Store norske leksikon (original) (raw)

Drivaksel er en aksel i et kjøretøys drivlinje som overfører fremdriftskraft fra en kraftkilde til drivhjulene ved hjelp av en stiv eller leddet aksling. Drivaksel finnes på alle kjøretøy uavhengig av fremdriftskilde.

På biler med uavhengig fjæring utgjør drivakselsen siste komponent i drivlinjen. På forhjulsdrevne biler er dette forbindelsen mellom girkasse og forhjulsnav. På bakhjulsdrevne biler er det forbindelsen mellom differensial og bakhjulsnav. Akselen som overfører kraften fra girkasse til differensial på bakhjulsdrevne biler kalles mellomaksel.

En drivaksel består av en aksling med et indre og et ytre drivledd/drivknute. Leddet må kunne overføre krefter uten klaring/slakk både når bilen fjærer og eventuelt med drift på forhjulene, fremme når kjøretøyet svinger.

Stiv drivaksel var mer vanlig før på bakhjulsdrevne lette kjøretøy, men er fremdeles i bruk på tyngre kjøretøy. Med stiv aksel menes ingen drivledd/ledd mellom differensial og drivhjul.