drivladning – Store norske leksikon (original) (raw)
Drivladning er en kruttladning som gir et prosjektil dets utgangshastighet i våpenet.
Ammunisjon til håndvåpen og til tyngre våpen opp til ca. 120 mm har som regel en patronhylse. Hylsen inneholder drivladningen og er utstyrt med en tennhette. Patronen lades i én operasjon. Skuddet avfyres med et slag mot tennsatsen, i noen spesielle tilfeller med et elektrisk støt. Tennhetta tenner drivladningen, som forbrenner før prosjektilet har forlatt røret.
Det har gjennom årene vært gjort forsøk med hylseløs ammunisjon til håndvåpen. Da er drivladningen støpt fast på prosjektilet. Hensikten er å spare vekt og volum.
I større våpen brukes oftest kardusladning. Drivladningen er pakket i én eller flere poser av stoff eller papir. Kardusladningen legges inn i laderommet bak prosjektilet. Det kreves en ekstern tennsats eller tennpatron som plasseres i våpenets lukkemekanisme. Tennpatronen må være så kraftig at den kan levere en stikkflamme frem til drivladningen og antenne den.
Bombekastergranater har som regel drivladningen festet utvendig på granatens halestykke.