drivstoff – Store norske leksikon (original) (raw)

Drivstoff er en fellesbetegnelse på brensler som utnyttes i en motor til fremdrift av mobile enheter. Karakteristisk for drivstoff er at brenselet er i flytende form, men i den senere tid har det også blitt mer vanlig at det opptrer som komprimert gass.

Normalt brukes drivstoff i en forbrenningsmotor der kjemisk energi omdannes til bevegelsesenergi, som sørger for fremdrift av eksempelvis bil, skip eller fly. Brensler som brukes i brenselceller, der kjemisk energi omdannes til elektrisk energi, kan også bli omtalt som drivstoff. For at brensel i et drivstoff skal kunne forbrenne, må det kombineres med et oksidasjonsmiddel.

En vanlig forbrenningsmotor får oksygen fra atmosfæren. Motorer som skal fungere i miljø der det ikke er fri tilgang på oksygen, som rakettmotorer, må i tillegg til brensel ha med seg oksidasjonsmiddel. Kombinasjonen brensel og oksidasjonsmiddel er drivstoffet til motoren.

Eksempler på drivstoff er bensin, diesel, propan, naturgass (CNG) og hydrogen.