egghinner – zoologi – Store norske leksikon (original) (raw)

Egghinner er ulike hylster som omslutter egget. I utvidet betydning er egghinner også de hinnene som omslutter fosteret.

Egghinner tjener i hovedsak som beskyttelse, men også til kontakt med omgivelsene. Egghinnene er sterkest utviklet hos dyr som legger eggene sine på land.

Ekte egghinner

Ekte egghinner finnes i og omkring egget. Etter eggenes utvikling skiller man mellom tre typer: Primære, sekundære og tertiære egghinner.

Primære egghinner

Primære egghinner er dannet av eggcellen selv, for eksempel den fine plasmamembranen som begrenser eggcellens ofte tynne sjikt av cytoplasma (ooplasma) utad. Hos plommerike egg betegnes denne membranen plommehinne (membrana vitellina). Når egget befruktes, avspalter den en særskilt befruktningsmembran utad.

Sekundære egghinner

Sekundære egghinner produseres av follikkelcellene som omgir egget i eggstokken. Den fremtredende oolemma (zona pellucida) hos pattedyregget regnes til denne typen. Hos dyr som er fjernere fra oss i slektskap er sekundærhinnen vanligvis seig og ugjennomtrengelig og forsynt med en micropyle, altså en liten åpning eller passasje hvor sædcellen kan trenge inn. Et eksempel er chorion hos insektegget.

Tertiære egghinner

Tertiære egghinner utskilles fra kjertler i egglederens vegg. Når egget passerer gjennom egglederen forsynes det med hylster og ytre skall. Eksempler er eggehvite, skallhinner og kalkskall hos reptiler og fugler, slimhylster hos snegler, blekkspruter og padder, og hornskall hos haier.

Fosterhinner

Fosterhinner omslutter fosteret og utvikles fra fosteret på et tidlig stadium. Eksempler er amnion hos reptiler, fugl og pattedyr. Hos reptiler og fugl kommer det en hinne utenpå denne, kalt chorion (serosa). Hos noen pattedyr suppleres chorion utvendig fra livmorslimhinnen (decidua).

I botanikken

I botanikken er egghinne det samme som frøemnehinne, se frøemne.