ekklesia – Store norske leksikon (original) (raw)
Faktaboks
Uttale
ekklˈesia
Et av de beste bevarte folkeforsamlingsanleggene i den greske verden finner vi i den greske kolonien Akragas på Sicilia, nå kalt Agrigento. Ifølge noen kalkyler skal det ha vært plass til omtrent 5000 borgere.
Dette utsnittet fra Pnyx, hvor athenerne hadde sitt ekklesiasterion, viser forhøyningen eller talertribunen (kalt bema) der alle mannlige, voksne borgere kunne tale og stille forslag.
Etter at Dionyssos-teateret ble bygget om og forsynt med benker i stein i slutten av det 4. århundret fvt. ble det i økende grad brukt som møteplass for folkeforsamlingen i Athen.
Ekklesia var navnet på folkeforsamlingen i de greske bystatene (polis – entall, poleis – flertall).
Dette var en forsamling av alle voksne, mannlige borgere i staten. Alle de viktigste beslutningene skulle vedtas her, slik som krigserklæringer, fredsavtaler, allianser med andre stater, valg av embetsmenn og innføring av nye lover. Folkeforsamlingene kunne også opptre som domstol. Vi finner ekklesia i både demokratiske og oligarkiske poleis. Det som skilte dem fra hverandre var hvem som kunne delta, legge frem forslag, tale og legge frem endringsforslag.
I tillegg møttes de greske folkeforsamlingene oftere og behandlet flere saker i demokratier, og sjeldnere og med et mindre sakskart i oligarkier. I det demokratiske Athen møttes borgerne for å avgjøre både stort og smått opptil 40 ganger i året. I det oligarkiske Sparta møttes borgerne omtrent en gang i måneden. Folkeforsamlingens vedtak kunne i oligarkier omstøtes av lov-voktere, enten i form av egne embetsmenn eller det elitedominerte rådet. I Sparta kunne rådet, kalt gerusia, omstøte alle beslutninger i folkeforsamlingen de anså som skadelige for staten.
Ekklesia i den greske polis
| Demokrati | Oligarki | |
|---|---|---|
| Deltakelse | Alle borgere | Kun de velstående |
| Møtehyppighet | Ofte | Sjelden |
| Saker | Mange | Så få som mulig |
| Forslag | Alle borgere | Kun råd, embetsmenn eller elitepersoner |
| Talerett | Alle borgere | Kun råd, embetsmenn eller elitepersoner |
| Veto | Folket har siste ord | Vedtak kan omstøtes av «lov-voktere» |
De første folkeforsamlingene møttes trolig på agora, men mange bystater bygget egne folkeforsamlingsanlegg, kalt ekklesiasterion. Etter hvert som monumentale teatre i stein ble normen i de greske bystatene, ble disse brukt til å avholde folkeforsamlingsmøtene.
Les mer i Store norske leksikon
Litteratur
- Ingvar B. Mæhle (2003). Antikkens bystater. Dreyers Forlag