ekko – Store norske leksikon (original) (raw)
Ekko, også kalt gjenlyd, er lyd kastet tilbake fra en vegg som er så langt borte at øret kan skille den tilbakekastede lyden fra den opprinnelige lyden. Resultatet er at man hører lyden to ganger.
Faktaboks
Uttale
ˈekko
Etter fjellnymfen Ekho i greske sagn.
Også kjent som
I Norge er ekko fra gammel tid blitt kalt dvergmål på folkemunne.
Øret kan skille mellom to lydinntrykk hvis tidsavstanden mellom dem er mer enn ca. 50 millisekunder. Det tilsvarer en gangavstand i luft på omkring 15 meter eller mer. Hvis man roper mot en reflekterende flate, må denne derfor ligge mer enn 7–8 meter borte for at det skal være mulig å høre ekko .
Atmosfærisk ekko
Ekko kan også forekomme fra bestemte lag i atmosfæren som, på grunn av lokal oppvarming eller avkjøling, blir grenseflater mellom luftmasser av forskjellig temperatur eller fuktighetsgrad. Et eksempel: Den opprinnelige lyden i et tordenskrall er svært kortvarig, men ekko fra skyene bygger opp den langvarige lyden.
Elektrisk ekko
Ved elektromagnetiske bølger (for eksempel radiosignaler) forekommer ekko ved at bølgene reflekteres fra elektrisk ledende lag i den øvre del av stratosfæren, fra jordoverflaten eller fra gjenstander med andre elektriske og magnetiske egenskaper enn omgivelsene. Dette kan man se på fjernsynsskjermer som svake, flerdobbelte bilder.