ekstinksjon – psykologi – Store norske leksikon (original) (raw)
Ekstinksjon er i psykologien avlæring av betingede responser.
Faktaboks
Uttale
ekstinksjˈon
av latin ‘utslokke’
I klassisk betinging etableres den betingede refleksen ved at stimulus etterfølges av ubetinget stimulus. Gis senere den betingede stimulusen alene, vil den betingede responsen gradvis avlæres.
I operant eller instrumentell betinging foregår ekstinksjon ved at responser som tidligere er blitt etterfulgt av belønning, ikke lenger får slik belønning. Responsen vil dermed avta i styrke.
Ekstinksjon er ikke glemsel, men representerer snarere ny læring.
Forskning har vist at ekstinksjon foregår langsommere hvis innlæringen har vært preget av «usikre» læringsbetingelser. For eksempel vil belønning av og til under innlæringen av en operant respons føre til at denne responsen blir vanskeligere å ekstingvere enn om responsen hadde vært belønnet hver gang i innlæringsfasen. Dette fenomenet omtales som PREE («partial reinforcement extinction effect», partiell forsterknings ekstinksjonseffekt).
PREE ble først påvist av Humphreys i 1939, og har senere vært mye studert. Selv om PREE er et robust funn under mange betingelser, er fenomenet omdiskutert.