element – Store norske leksikon (original) (raw)
Element betyr del av en helhet; en bestanddel, grunnbestanddel eller komponent. Det brukes med flere spesifikke betydninger i ulike fagfelt.
Faktaboks
Uttale
elemˈent
latin elementum, ‘grunnstoff; alfabetet; grunnkunnskaper’
I kjemi er element det engelske ordet som på norsk oversettes til grunnstoff. På norsk brukes element om de fire grunnbestanddelene i den fysiske verden (ild, luft, jord, vann) fra antikkens naturvitenskap.
I fysikk brukes element om et apparat hvor det dannes elektrisitet ved at kjemisk energi omdannes til elektrisitet, se element – fysikk.
Element kan også brukes om en person som bestanddel av et samfunn, et samfunnslag, en organisasjon eller lignende. For eksempel misfornøyde elementer eller hun er et uroelement.
Tidligere har ordet element også blitt brukt om en begynnelsesgrunn i en lære eller en vitenskap, for eksempel latinens elementer.