emansipasjon – Store norske leksikon (original) (raw)
Emansipasjon, frigjøring, frigjøringsbestrebelser, i nyere tid særlig brukt om kvinnefrigjøring.
Faktaboks
Uttale
emansipasjˈon
av latin emancipare, som er sammensatt av e-, ut av, og mancipare, overlate
I romerretten var emancipatio det å frigjøre et barn fra farens myndighet (patria potestas) og gi det personlig myndighet. I eldre romerrett var emansipasjon bundet til strenge former, men i Justinians rett var det nok at faren (farfaren og så videre) avgav erklæring for retten i nærvær av barnet, uten at dette protesterte. Krav på emansipasjon hadde barnet bare i unntakstilfelle. Emansipasjon var et særromersk rettsinstitutt og hang nøye sammen med romernes særegne familierettslige og arverettslige forhold.