entasis – Store norske leksikon (original) (raw)

Dorisk tempelsøyle med tydelig entasis

Av geraldm1/Flickr Commons.

Lisens:

Entasis er i klassisk arkitektur en lett utbuende utforming av søyleskaftet. Søylesiden er ikke rett, men svakt konveks. Denne formen uttrykker den virkning bjelkeverket eller takets tyngde har på søylen, som «spenner imot».

Faktaboks

Uttale

_e_ntasis

Etymologi

gresk: ‘innspenning’

Entasis er særlig markant i den doriske orden, mindre markert i jonisk stil og korintisk stil.

Entasis kalles også utbuking.