epigon – Store norske leksikon (original) (raw)
Epigon, senerefødt, etterkommer. I historien og litteraturen betegner epigoner personer som uten selv å gjøre noen betydningsfull innsats lever på hva et tidligere slektledd har skapt (driver epigoneri).
Faktaboks
Uttale
epigˈon
av gresk: prefikset epi- og gon, ‘bli født’.
I gresk mytologi er epigonene sønnene etter de sju heroer som hadde kjempet mot Theben sammen med Polyneikes.