eta – pariaklasse – Store norske leksikon (original) (raw)
Eta er navnet på pariaklassen i det gamle, føydale Japan. De bodde atskilt fra den øvrige befolkningen i spesielle gettoer i byenes utkant, gjerne ved elvebredder eller andre steder resten av befolkningen ikke ønsket å bo.
Eta var under oppsyn av egne embetsmenn, og arbeidet som slaktere, skomakere, garvere, gravere og lignende. Denne type arbeid ble regnet som skittent i datidens Japan. Eta tok også på seg arbeid på steder som var regnet som religiøst urene, som avrettingssteder og gravsteder. På grunn av deres lave status ble ikke eta inkludert i folketallet. Eta-klassens segregasjon ble formelt opphevet i 1871.