fabrikk – Store norske leksikon (original) (raw)

Fabrikk er en betegnelse som blir brukt om enhver industriell stordrift som drives i bygninger som er særlig innrettet til dette.

I middelalderen ble fabrikk brukt som betegnelse for en kirkelig byggevirksomhet, og betegnet både stedet hvor virksomheten foregikk og den delen av kirkeformuen som tjente dette formålet. Som betegnelse for en særlig produksjonsform, forskjellig fra håndverket, synes det ikke å være anvendt før slutten av 1600-tallet, og i begynnelsen ensbetydende med manufaktur.

Fabrikkindustriens oppblomstring fra slutten av 1700-tallet gikk hånd i hånd med den teknologiske utviklingen. I fabrikken blir produksjonen delt opp i mekaniske delprosesser som nå i stigende utstrekning blir styrt av elektroniske datamaskiner.

I industrilandene er det vedtatt lover som tar sikte på å beskytte arbeiderne mot ulemper og farer som fabrikkarbeidet medfører. I Norge gjelder arbeidsmiljøloven av 1976, som også har anvendelse langt ut over fabrikkene.