falanks – Store norske leksikon (original) (raw)
Falanks er betegnelsen på den greske og makedonske slagrekken bevæpnet med lanser. Falanksen ble dannet av flere geledder (hos grekerne som oftest åtte, hos makedonerne 16) oppstilt bak hverandre. Rytteriet dekket flanker og rygg, der falanksen var mest sårbar.
Faktaboks
Også kjent som
(el. falanks)
Taktikken nådde sitt høydepunkt under Filip av Makedonia og Aleksander den store. Da den makedonske falanks ble beseiret av de romerske legioner, var den ikke lenger av samme kvalitet.