falløks – Store norske leksikon (original) (raw)

Giljotin er en falløks som ble benyttet til henrettelse ved halshugging, først og fremst i Frankrike i perioden 1792–1977. Den dødsdømte lå på benken mens nakken var låst fast (se «hullet» midt på bildet av innretningen). Bøddelen utløste en mekanisme (på siden) som fikk den skarpe øksen (øverst på bildet) til å falle ned og kappe av den dødsdømtes hode. Selv om metoden framstår som brutal, medførte den på mange måter et framskritt da den ble innført, fordi tidligere henrettelsesmetoder hadde medført betydelig mer lidelse for den dødsdømte.

Giljotin

Av Mustang media/NTB.

En falløks er et apparat med et tungt økseblad, brukt til henrettelse ved halshugging. Apparatet fungerer ved at bøddelen utløser en mekanisme som gjør at øksebladet faller ned og hugger av den dødsdømtes hode, derav navnet falløks. En giljotin er en falløks.