fane – Store norske leksikon (original) (raw)

Fane er et rikt dekorert tøystykke festet til en stang. Det brukes som tegn for statsoverhode, militæravdeling, institusjon, laug eller forening.

Språklig betyr ordet fane tøy, og en fane består nå nesten alltid av en duk. En fane kjennes på sin farge, videre en fremstilling av symbolsk eller heraldisk art med påbroderte eller påmalte bilder og tekst.

Opprinnelig var faner felttegn, men er nå mest kjent fra sivil bruk. I annen halvdel av 1800-tallet ble det vanlig med faner for fagforeninger til bruk i 1. mai-tog og skoler til bruk i 17. mai-tog. Senere fikk også musikkorps, idrettslag og andre foreninger egne faner.

Fagforeningsfaner, eller arbeiderfaner, har fagforeningens navn og ofte stiftelsesår på forsiden og fagforeningens ordspråk på baksiden. Mye brukte symboler var blant annet håndslag, bikube, laurbær, fakkel og soloppgang.