fender – Store norske leksikon (original) (raw)

Fender er en kule eller et sylinderformet legeme av bløtt materiale, oftest oppblåsbar mykplast, som anbringes på siden av båter og skip for å beskytte mot støt og skraping mot kai eller andre fartøyer. Som materiale ble tidligere benyttet gummi, kork innsydd i seilduk, flettet tauverk, treverk og annet.

Faktaboks

Etymologi

engelsk, egentlig defender, ‘beskytter’

Som faste fendere på kaier brukes ofte gummidekk fra store kjøretøy, eller store, tykkveggede gummirør. På kaier for store skip er fenderne svære konstruksjoner av stål, gummi og betong.

En fenderlist er en trelist, gummilist eller en stålprofil utenpå skutesiden.