festefolk – Store norske leksikon (original) (raw)

Festefolk, henholdsvis festemann og festemøy, ble tidligere brukt om forlovede. Ordet står i nær forbindelse med rettsreglene i eldre tider, da det forut for ekteskap vanligvis måtte gå en høytidelig handling, trolovelse eller ja-ord, slik at det oppstod vitnefast plikt for begge parter til å inngå ekteskap. Først mot slutten av 1700-tallet ble det tillatt å inngå ekteskap uten at man var forlovet.

Faktaboks

Etymologi

av ‘feste’, ‘gjøre fast’

Ved forlovelsen, kalt festemål, utvekslet festefolkene gjerne festegaver. Festemålet ble vanligvis markert med gjestebud i festemøyas hjem, såkalt festeøl.