fissil – Store norske leksikon (original) (raw)
Fissil er en betegnelse som brukes for materie som deler seg i to etter å ha fanget inn et nøytron. Denne prosessen kalles fisjon.
Faktaboks
av latin
Beskrivelse
En fissil atomkjerne kan dele seg i to omtrent like tunge deler når den bombarderes med nøytroner. En karakteriserer ofte nøytronene i fisjonsprosessen som trege nøytroner eller hurtige nøytroner, avhengig av deres energi. Se fisjon for en mer detaljert beskrivelse.
Anvendelse
Fissilt stoff nyttes som brensel i reaktorer. Den eneste fissile nukliden som forekommer i naturen er 235U (0,72 prosent i alt naturlig forekommende uran). I uranreaktorer kan man produsere 233U og 239Pu.