fives – Store norske leksikon (original) (raw)

Fives er et britisk ballspill med en liten, hard ball på en bane som har tre eller fire høye vegger. Spillerne bruker polstrede hansker og slår ballen mot frontveggen, og det gjelder å slå slik at motparten ikke klarer å returnere når ballen spretter tilbake. Det spilles én mot én (single) eller to mot to (double).

Faktaboks

Uttale

fˈaivz

Etymologi

av engelsk ‘fem’, antakelig etter de fem fingrene på en hånd

Fives er kjent tilbake til 1300-tallet og er en variant av middelalderens jeu de paume. En annen forløper er det baskiske spillet pelota. Spillet ble utviklet på engelske privatskoler og finnes nå i variantene Eton fives, Rugby fives og Winchester fives, hvor den viktigste forskjellen er banens form.

Et nært beslektet spill er banehåndball (court handball), som spilles omtrent på samme måte, men på en større bane. Dette spillet er mest populært i USA og Irland, og det arrangeres internasjonale mesterskap.