flåte – skipsfart – Store norske leksikon (original) (raw)
I skipsfarten brukes ordet flåte om to ting.
Faktaboks
av norrønt floti, beslektet med ‘å flyte’
- En primitiv farkost, ofte av tre, tønner eller jern.
- Samlet antall skip som et rederi eller et land har. Flåter kan gjerne være inndelt etter formål. For eksempel et lands handelsflåte, krigsflåte eller tankflåte.
Farkost
En flåte er en primitiv farkost, oftest firkantet, laget av tre, siv, tønner eller som en lukket kasse av jern, betong eller andre materialer. Den tjener som regel som arbeidsplattform ved bygging, reparasjon eller vedlikehold av skip, kaier, broer og lignende.
- Redningsflåter skal finnes på alle norske skip, og er på moderne skip oppblåsbare og selvutløsende om skipet synker.
- Kon Tiki-ekspidisjonen, ledet av Thor Hyerdahl, ble gjennomført med en flåte bygget av balsatre og tau av hamp og ble seilt fra Peru til Raroia i Polynesia.
Samlet antall skip
Ordet flåte kan også vise til det samlede antallet skip av en viss type. Et lands handelsflåte, eller tidligere brukt koffardiflåte, består av alle sivile fartøy som er registrert i landet. En inndeler gjerne flåten etter fartøyenes formål: tankflåte, linjeflåte, trampflåte, fangstflåte eller fiskeflåte. Uteflåten er den del av handelsflåten som seiler mellom andre land og bare sjelden kommer til hjemlandet.
Et lands krigsflåte, eller orlogsflåte, er landets samtlige krigsfartøyer (med hjelpefartøyer). Flåte betegner også en større, selvstendig opererende del av et lands krigsflåte. For eksempel USAs 6. flåte i Middelhavet, 3. flåte i Stillehavet og 2. flåte i Atlanterhavet.