fletføring – Store norske leksikon (original) (raw)
Fletføring er et gammelt juridisk begrep for det å avstå til en annen hele sin formue og alt hva man erverver i fremtiden («Gods og Midler som hand ejer og ejendis vorder», Christian 5s Norske Lov av 15. april 1687, 5. Bog, 1. Capitel, Art. 9) mot å bli forsørget i den andres hus resten av levetiden. Reglene i Norske Lov ble opphevet i 1963. I odelstingsproposisjonen av 1963 ble det anført at en avtale om fletføring i moderne tid må ansees som stridende mot ærbarhet.
Faktaboks
av norrønt flet, jordgulvet i hus