folketetthet – Store norske leksikon (original) (raw)
Folketetthet, eller befolkningstetthet, er et mål som viser antall personer bosatt på et visst areal. Vanligvis oppgis folketettheten i antall innbyggere per kvadratkilometer.
Tetthetstall for antall mennesker per kvadratkilometer i de enkelte stater er ofte intetsigende eller vanskelig sammenlignbare. Eksempelvis er befolkningstettheten 2 i Mongolia, 9 i Russland, 15 i Norge, 518 i Nederland og over 8000 i Singapore (2020).
Disse tallene sier ikke noe om hva som er bebodd, hva som er ubebodd og hva som er ubeboelig. Tall for folketetthet forteller også lite om befolkningspress. Et land som er tett befolket kan være i stand til å øke folketallet betydelig, mens et mer spredt bosatt område eller land kan ha stagnasjon i folketallet som et fornuftig mål.