fonogram – Store norske leksikon (original) (raw)
Et fonogram er et opptak av lyd som er beregnet på lagring og avspilling. Lagringen kan være analog eller digital.
Faktaboks
De tidligste analoge lagringsmetodene var mekaniske, i form av graverte voksruller for fonografer eller graverte plater for grammofoner. Senere metoder var magnetiske (på metalltråd/-bånd eller på et magnetiserbart materiale på et plastbånd) og optiske (på et filmmedium).
Digitale fonogrammer fremstilles i form av CD, DVD eller tilsvarende, som digitale minnepinner, eller de lagres direkte i minnet på smarttelefoner, mp3-spillere og PCer.