fordring – Store norske leksikon (original) (raw)
En fordring er et krav som en fysisk person (menneske) eller juridisk person har mot en annen. Den som har en fordring mot en annen kalles fordringshaver eller kreditor. Den som skylder noe kalles skyldner eller debitor.
Faktaboks
Kravet kan gå ut på at skyldneren skal betale en sum penger, men kan også gå ut på at skyldneren skal levere en vare eller prestere en tjeneste (for eksempel en arbeidsprestasjon) overfor fordringshaveren.
Hvordan fordringer stiftes
Fordringer kan stiftes på mange ulike måter, for eksempel:
- Mange fordringer stiftes gjennom avtaler. For eksempel en avtale om at en låntager skal betale tilbake et lån til banken. Eller en avtale om at en kjøper skal betale kjøpesummen for en ny bil.
- En fordring kan stiftes ved at skyldneren foretar en handling som gjør at han pådrar seg et erstatningsansvar overfor fordringshaveren.
- Fordringer kan stiftes ved tilbakebetalingskrav som følge av at fordringshaveren ved en feil har betalt for mye til skyldneren (eksempelvis condictio indebiti).
- Noen fordringer stiftes gjennom forsikringskrav. Eksempelvis får en person hvis hus brenner ned en fordring mot forsikringsselskapet med krav på forsikringssummen under sin kaskoforsikring.
Ulike typer fordringer
En fordring kan være ubetinget eller betinget.
En ubetinget fordring er en fordring hvor ikke mer må gjøres, utføres eller skal skje for at fordringshaveren skal kunne kreve ytelse fra skyldneren. Et eksempel kan være kreditors krav etter et omsetningsgjeldsbrev.
En betinget fordring er en fordring hvor noe gjenstår før fordringshaveren kan kreve ytelsen. Et eksempel er selgerens krav på kjøpesummen overfor kjøperen ifølge en kjøpekontrakt, der selgeren ennå ikke har levert kjøpsgjenstanden. Selgeren har først krav på kjøpesummen når han har prestert sin ytelse overfor kjøperen (prinsippet om ytelse mot ytelse).
En fordring kan gå ut på én enkelt ytelse, som for eksempel betaling av en pengesum, eller flere ytelser, som for eksempel krav som oppstår i tjenesteforhold.
Fordringens opphør
Den vanligste måten en fordring bortfaller på, er ved oppfyllelse (betaling). En fordring kan også bortfalle på mange andre måter, som ved foreldelse, preklusjon, motregning, ettergivelse eller konkurs.
En fordring kan tvangsfullbyrdes når den er forfalt, det vil si inndrives med domstolenes hjelp.